"Jeg er spist opp!"

21.08.2018

Mariann ser seg rundt før hun håndhilser og setter seg i den røde sofaen.

Bena legger hun i kryss, for så igjen sette de ned og tilbake i kryss. Kanskje er hun nervøs.

I så tilfelle er det noe som gjelder de fleste av oss. Det tar tid før en blir trygg i en ny relasjon.

Hvordan er det å komme hit?

"Veeel", dveler Mariann mens hun igjen strekker på bena. Blikket hennes vender ned mot gulvet, i det hun svarer: "Jeg vet ikke hva som er galt med meg". "Jeg er så irritert på meg selv. På alle, egentlig! "Pust med magen", sier venninner - men det har jeg ikke tid til.

Det har du ikke tid til, gjentar jeg, og ser på henne.

"Her har jeg tid. Det er deilig, en slags pause etter mental sommer triatlon!  Jeg tippet over i går, jeg gikk til streik." Sommerferien med mann, unger som sover halve dagen, reiseplaner, mat, aktiviteter, venner.  De raner kjøleskapet, spør meg hva vi skal gjøre - og lurer på hvorfor vi ikke er på Hawaii og sånn!! Sorry, assa. Jeg blir gæær´n"!

Mariann snakker på inn og utpust. Jeg lytter og lar henne få ut frustrasjon som har bygget seg opp i ferien. "Ferie".., sier hun og hun tygger på ordet? Er det lov å si: "Jeg er spist opp"?

"Hvordan er det å være spist opp"? 

"Da er jeg vel sånn tygd på og spytta ut da", sier hun med et smil.

"Tygd på og spytta ut, med et smil?"

"Nei....", Det blir pause .. Pusten til Mariann er roligere og hun får et annet drag over ansiktet. "Jeg prøver å være flink de 3 ukene jeg har.. men vet ikke om jeg strekker til.

Man skal jo være en flink mamma, ikke sant"? Jeg henger ikke med på å følge opp foreldrene mine nordpå, og mannen min går for lut og kaldt vann".

Samtalen utvikler seg og jeg forstår etterhvert alt hva Mariann MÅ, BØR og SKAL gjøre.

At hun føler seg spist opp av tenåringsdøtre, alle roller hun skal fylle, ikke føler seg verdsatt og sitter med skamfølelse over at hun klager.

"Å smøre seg selv utover brødskiva," er et ordtak som kommer frem i samtalen.

Det å være tilgjengelig for alt og alle til enhver tid. Fordi da er du flink.

Hva betyr det å være flink for Mariann?

Det handler om forventninger. Et mønster fra barndom som påvirker relasjonene hennes i dag. Mariann har etterhvert fått innsikt og en forståelse på hva som ligger bak hennes behov for å være flink. For å bli sett og verdsatt i barndommen, har Mariann måttet være flink. Først da ble hun anerkjent.

Når klient kommer inn til samtale, handler det sjelden om det vi begynner å samtales om. Kommentaren "Jeg blir spist opp" hadde sin historie om sårhet, over mangel på anerkjennelse.

Alle har vi grunnleggende behov for å bli sett, hørt og anerkjent. Mariann også -

Når arbeider vi med Mariann´s følelser, reaksjoner og handlinger. Hvordan det påvirker omgivelsene og hvilket ansvar hun selv har i relasjon med andre.

Takk Mariann for at jeg får dele noe av hva vi jobber med - Det er nok gjenkjennende for mange.