Jeg er så sliten, jeg

JEG ER SÅ SLITEN, JEG

Berit, 40 og småbarnsmamma.  Hun legger fra seg jakken, og setter tungt ned i sofaen.  Ordene kommer fort; "Jeg er så sliten, jeg". Jeg legger merke til at skuldrene hennes luter litt frem, og at overkroppen minner meg om en tung potetsekk.  Berit går på autopilot og er på akkord med seg selv - med alt hun tror hun må og burde gjøre.  Hun er redd for å bli alene, avist - og ikke bety noe for noen. 

I terapi-rommet kan vi arbeide med å gi slipp på noen krav og forventninger vi legger på oss selv - og som vi tenker andre forventer av oss.  Vi blir bevisstgjort. Det igjen frigjør kapasitet og energi.  Når vi får ryddet opp i hva "slitenheten" handler om og ser en sammenheng, da kan vi ta nye valg som hjelper oss videre.